Tekst: Solveig Ottosen, Foto: Halstein Heiene og Sigrid Haugen.
I kalenderen var 7. september kryssa av til høsttur for historielaget. Bautahaugens Venner ble også med, og to fulle maxitaxier satte kurs for Hedmark og Norsk utvandrermuseum på Ottestad. Det ligger fint til med utsikt over Mjøsa.
Etter ide og
ønske fra Nordmannsforbundet i 1955 og litt «raklete» tilhold, endte museet til
slutt på Ottestad i 1996. Eiendommen er på 27 mål og består av
utstillingslokaler med møterom og hus fra Amerika.
Terje Mikael
Hasle Joranger ble museumsdirektør i 2018. Han tok imot sine sambygdinger med
kaffe og nysteikte vafler. Så fortalte han i store trekk om utvandrerhistoria.
I løpet av en hundreårsperiode fra 1820 utvandra det en million nordmenn til
Amerika. De tok seg over Atlanteren med familier og sitt jordiske gods for å
søke ei ny framtid. At veldige jordområder kunne kjøpes og eies for et par
kroner frista mange. I Norge var det dårlige kår. Ingen jobb, lite mat og stor
befolkningsvekst. De fleste av oss har slekt som i sin tid dro til «Junaiten».
Hvor strabasiøs denne turen var på 1800-tallet er vanskelig å forestille seg. Med
seilbåt tok overfarten mange måneder. Noe bedre ble det da dampbåten kom i
bruk. Kaotisk kunne det bli, med gamle og unger – det hendte at barn ble født
om bord – ting, mat og klær til overfarten. De fleste ble satt av i Quebec
eller Manhattan, for så å ta seg videre vestover. De fleste havna i Wisconsin,
Minnesota og Dakota, men de bosatte seg over hele Midtvesten.
Etter et interessant foredrag og titt på utstillingene inne, tok Joranger oss med på rundtur ute. På området er det nå 9 hus fra forskjellige stater og ulike tidsepoker, donert av norskamerikanere. Først så vi på Kindredhuset fra Nord-Dakota, bygd i 1873 av den første lutherske presten der. Det vesle, grovlaga huset gjorde tjeneste som kirke, skole, poståpneri, kommunehus og bolig! Dette første huset kom til museet i 1955.
Kindredhuset. Joranger forteller i Kindredhuset
Deretter var
vi inne i Gundersonstua, ei lita tømmerstue fra Minnesota. En husmannsgutt fra
Krødsherad gifta seg og fikk 11 barn, hvorav 9 levde opp i det bitte vesle
husværet fra 1888.
Gundersonstua
En låve fra
1856 i Iowa med fjøs, høyloft, grisehus og
hønsehus rommer i dag også ei utstilling om hundekjøreren Seppala.
Skolestua fra Sør-Dakota fra 1882 ble
donert med inventar og utstyr av en tidligere elev, og ble gjenreist på
utvandrermuseet i 2015.
Vi samla oss til slutt i kirken fra
Minnesota, bygd i 1896 og donert til museet i 1992.
I kirkenJoranger forteller om kirken.
Terje Mikael Hasle Joranger fortjener
en stor takk for opplevelsen og kunnskapen han delte med oss!
Deretter reiste vi til Atlungstad Brenneri. Der kan de lage ikke bare god mat, men også godt drikke. Etter en velsmakende laksemiddag fikk vi omvisning i brenneriet: «Fra potet til akevitt». Atlungstad ble stifta i 1855 og var i industriell drift til 2008. Ble gjenåpna i 2011, og står i dag på Riksantikvarens liste som «et teknisk og industrielt kulturminne». Eies i dag av Atlungstad Brenneri AS og drives med god hjelp av ei aktiv venneforening.